Kryptovalutaens bakside

I en verden preget av stadig økende interesse og spenning rundt ulike kryptovalutaer, står spørsmål om hvitvasking og manglende regulering sentralt. Vi har derfor tatt en prat med Trond Rennemo, leder for sparing og investering hos oss, for å se nærmere på de utfordrende sidene av kryptomarkedet.

Hva er egentlig kryptovaluta?

Trond Rennemo forteller at dette er et spørsmål som banken opplever å få fra veldig mange om dagen. Han legger vekt på at det er veldig få som faktisk forstår hva krypto er og hvordan teknologien bak fungerer. De som tror at de vet hva krypto er, gjør som oftest ikke det - sier han.
 
Enkelt fortalt, forklarer Rennemo at krypto i utgangspunktet er en type digital valuta. Altså et betalingsmiddel som går utenfor de offisielle betalingsmidlene som sentralbankene utsteder. Men ifølge Rennemo er det delte meninger om hvorvidt kryptovaluta faktisk fungerer som et ordentlig betalingsmiddel, slik det i utgangspunktet var tiltenkt. 

- Dersom noe skal være egnet som et betalingsmiddel bør det ha en nokså stabil og forutsigbar verdi, og en tillit hos partene som skal bruke det, men kryptovaluta har ikke det. Vi ser  kontinuerlig enorme verdisvingninger hos de ulike kryptovalutaene, og sammenlignet med transaksjoner gjort med de fleste sentralbank-valutaer, gir dette en for stor uforutsigbarhet som gjør kryptovalutaer uegnet som vanlig betalingsmiddel i de fleste tilfeller- sier Rennemo.

Han drar fram et annet konkret eksempel på hvordan kryptovaluta fungerer i praksis: Nemlig bitcoin - som kun har kapasitet til å gjennomføre 5 til 7 transaksjoner i sekundet. Mens betalingsnettverket Visa har kapasitet til å gjennomføre 45000 transaksjoner i sekundet. Dette setter kryptovalutaens begrensede kapasitetsmengde som betalingsmiddel i perspektiv.

Krypto oppstod på et gunstig tidspunkt i historien

Rennemo mener at det er mange gode forklaringer på hvorfor krypto slo såpass godt gjennom i markedet som det gjorde, og trekker da linjer til sentrale hendelser som skjedde i samfunnshistorien. På tidspunktet da krypto hadde sin store oppblomstring, 2017 - 2021, var det urolige tilstander mange steder i verden. Blant annet gjelder det de urolige forholdene i etterkant av presidentvalget med Trump i USA, Brexit i Storbritannia, og tiden da den første pandemibølgen traff globalt. Mange begynte å miste tillit til myndigheter rundt om i verden, og vi så store strømninger til miljøer som stiller seg tvilende og skeptiske til det etablerte systemet. Ikke minst la pandemien til rette for at folk verden rundt kunne sitte hjemme og eksperimentere med ulike digitale investeringer foran PC´en på tvers av landegrensene. 

- Vi ser ofte at krypto blir fremsnakket av folk som kan ha egeninteresse av det. Det kan typisk være kjente medieprofiler som markedsfører eller fronter en type kryptovaluta i sine kanaler, og selv vinner stort på at folk satser penger i produktet deres. I slike tilfeller er det altså ofte enten snakk om ren egeninteresse, eller rett og slett manipulasjon fra avsenders side. Ofte er det dessverre unge mennesker som lar seg “lure” av slikt, sier Rennemo. 

Et uregulert marked

Hvor kommer egentlig kryptovaluta fra, og hva er verdien bak? Dette er spørsmål som det er vanskelig å få konkrete svar på. Rennemo forteller at utstedelsen av kryptovaluta ofte er ukjent eller svært komplisert å forstå - og det gjør det vanskeligere å verdsette denne typen valuta opp mot vanlige penger som betalingsmiddel, men også som investeringsobjekt. I tradisjonelle investeringsalternativer, slik som fond og aksjer, er det enklere å forstå mekanismene bak utstedelsen av instrumentene, og hva som skaper verdiene. Dette er grunnleggende faktorer som må være på plass for å skape en viss grad av trygghet og forutsigbarhet rundt investeringer.

Når vi ser på hvordan aksjemarkedet fungerer, finner vi strenge retningslinjer og krav når det gjelder innsideregelverk og myndighetsreguleringer. Hovedformålet med disse reguleringene er å skape et velfungerende marked, hvor aktørene har tillit til markedet og hvor aktørene opererer på like vilkår. På kryptomarkedet finner vi derimot ikke noe tilsvarende, og det kan fort utgjøre en stor risiko for dem som satser pengene sine inn på dette markedet, forklarer Rennemo. Et slikt dårlig regulert marked gir spillerom for at useriøse aktører - slik som svindlere - kan utnytte systemet. Hvorav hvitvasking er et anerkjent problem.

- Fra en bank sitt perspektiv, er det knyttet utfordringer til hvordan man skal håndtere penger utvunnet fra, og benyttet til,  kryptohandel. Askim & Spydeberg Sparebank har satt klare retningslinjer når det gjelder å godta transaksjoner til og fra dette markedet. Blant annet må kunden kunne dokumentere fullstendig handelshistorikk, og det er krav om at handelsprosessen har foregått gjennom godkjente handelsplattformer. Disse retningslinjene baserer seg i stor grad på Finanstilsynet sine anbefalinger, sier Rennemo.

En rekke andre investeringsmuligheter 

Avslutningsvis forteller Rennemo at banken ser på krypto mer som en type spekulasjon/gambling enn en investering. Hvis du vurderer å investere en pengesum - enten det er snakk om arv, en bonus eller annet, finnes det flere andre alternativer som vi mener er mer egnet enn kryptovaluta. I dagens marked kan det å plassere pengene på en høyrentekonto være relativt gunstig for noen. Når det gjelder sparing med lengre tidshorisont så tilbyr vi mange ulike fondsløsninger som tar hensyn til kundenes kunnskap, risikoevne og vilje, økonomi og sparemål. Kontakt en av våre dyktige rådgivere, så kan vi skreddersy en spare- eller fondsløsning som passer perfekt for deg!