Typiske svindelmetoder etter alder

Svindel er i vinden som aldri før. Det går knapt en dag uten at vi hører om en ny metode eller noen som har blitt lurt. I det siste har vi kunnet se på Johan Goldens iherdige forsøk på å komme til bunns i det, om han så må saksøke Mark Zuckerberg. Der vi før ofte forbandt svindel med telefoner til eldre, viser tall og erfaringer at alle aldersgrupper nå blir kontaktet, og mange blir også lurt.

Når svindlerne blir mer profesjonelle og bruker nye digitale verktøy, må vi alle bli litt mer bevisste.

Svindel blir vanligere, og treffer bredere enn før

Det er lett å tenke at svindel først og fremst rammer «de andre», eller at det er en risiko som gjelder bestemte mennesker. Men norske undersøkelser viser at svindel på nett er blitt et massefenomen.

En landsdekkende undersøkelse fra NorSIS (Norsk senter for informasjonssikring) viser at over 400 000 nordmenn, omtrent 1 av 10, har blitt svindlet for penger på nett de siste to årene. Mest vanlig er det å ha betalt for en vare eller tjeneste som aldri ble levert. Med andre ord er det ikke bare de spektakulære sakene som står for mye av problemet, men også «små» svindler i netthandel og bruktmarked som skjer ofte.

Samtidig viser tall fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet at svært mange blir utsatt for svindelforsøk, og at det gjelder på tvers av alder. For de over 55 år, oppgir 91 prosent at de har blitt forsøkt svindlet, mens 84 prosent av de under 35 år, sier det samme. Trenden er tydelig: Svindelforsøk er noe som rammer de fleste.

En stor del av tapene skyldes sosial manipulering, altså at svindleren får deg til å gjøre selve betalingen selv, ofte etter en troverdig samtale, melding eller e-post.

Med dette bakteppet er det nyttig å se nærmere på hvordan svindel typisk treffer ulike aldersgrupper, og hva som kjennetegner de mest vanlige metodene.

Unge, 16 til 25 år: Bruktmarked og netthandel som går galt, og kontoer som kapres

For unge er det særlig én svindelmetode som peker seg ut som mest vanlig: at du betaler for noe du aldri får. Det kan være en jakke på bruktmarked, billetter, en mobil eller en «for god til å være sann» nettbutikk. NorSIS viser at denne typen svindel er den mest utbredte i befolkningen, og at gruppen 18 til 34 år er overrepresentert blant dem som rammes.

Hvorfor treffer dette ofte unge? Mange handler mye på nett, og det går ofte raskt. Du vil sikre deg et kupp, og betaler med en gang, og stoler på vurderinger og bilder. Svindleren utnytter tempoet. Det kan være falske annonser, kopierte bilder, «jeg sender den i morgen» og et spor som blir borte idet pengene er overført.

I tillegg ser vi at unge voksne oftere utsettes for kontokapring i sosiale medier. I NorSIS sin rapport om ID-tyveri oppgir 9,3 prosent i alderen 18 til 34 at de har opplevd at kontoen deres i sosiale medier er kapret. Når en konto først er tatt over, kan svindleren bruke den til å lure venner, for eksempel ved å be om penger eller sende lenker som leder til falske innlogginger. Dette er grunnen til at «jeg trodde det var kompisen min» er en setning mange kjenner igjen.

Hva bør unge særlig huske? Ta et lite stopp før du betaler. Sjekk selger, be om ekstra bilder, bruk sikre betalingsløsninger når det er mulig, og slå på tofaktorinnlogging i sosiale medier.

Innboforsikring med sikring ved ID-tyveri 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Voksne, 25 til 45 år: Den vanlige «varen som aldri kommer», og svindel som spiller på stress og tidspress

I alderen 25 til 45 er svindelbildet ofte todelt. Det mest vanlige i antall hendelser er fortsatt netthandelssvindel og bruktmarked der varen ikke kommer. NorSIS peker på at denne typen svindel rammer relativt likt på tvers av grupper, nettopp fordi så mange av oss kjøper og selger digitalt. Her er e-post den vanligste kanalen for å bli eksponert for phishing, men at en betydelig andel møter det i sosiale medier og på SMS.

Samtidig er denne aldersgruppen ofte midt i en hektisk hverdag med jobb, barn, reiser og mye digital logistikk. Svindlere utnytter dette ved å etterligne situasjoner som føles helt «normale»: en melding om en pakke som må spores, en e-post som ser ut som en faktura, en SMS som påstår at du må oppdatere betaling, eller en telefon der noen utgir seg for å hjelpe deg.

Her er det nyttig å se på tapstallene. Finanstilsynet viser at svindel knyttet til sosial manipulering, der kontoeier selv initierer transaksjonen, utgjorde over 660 millioner i 2024. Det sier ikke alt om hvem som rammes mest, men det sier mye om hva som kan bli dyrt når du først blir lurt: Svindleren får deg til å handle der og da.

Et godt råd for denne gruppen er å innføre en enkel «venteregel»: Hvis noen ber deg gjøre noe raskt med penger, innlogging eller koder, så er det nettopp da du bør ta en pause. Logg inn i nettbanken på vanlig måte, ring selskapet på et kjent nummer, eller spør banken før du gjør noe.

Eldre: Svindel der noen utgir seg for å være bank, myndigheter eller en du stoler på

Mange forbinder fortsatt svindel med at eldre blir ringt. Det stemmer at telefonen fortsatt er en viktig kanal, men det viktigste er hva svindelen handler om: å misbruke tillit.

En rapport fra Norsk Regnesentral om eldre og digital svindel peker på at den mest brukte metoden er at svindleren utgir seg for å være noen andre, for eksempel bank, offentlig etat eller et kjent foretak, for å få offeret til å betale eller gi fra seg opplysninger. Svindleren kan være rolig og hjelpsom, og bygger en historie som skaper uro: «Det har vært et innbrudd på kontoen din», «du må stoppe en overføring», «vi må sikre pengene dine».

Nkom viser også at eldre i stor grad møter svindelforsøk, der 91 prosent over 55 år oppgir at de har vært eksponert. Og kanaler spiller en rolle. E-post er mest vanlig, men telefon, SMS og andre direkte henvendelser er også en del av bildet.

I tillegg er det interessant at NorSIS viser at eldre oftere rapporterer falske profiler i eget navn enn yngre gjør. I alderen 55 pluss oppgir 11,8 prosent at noen har opprettet en falsk konto i deres navn. Det kan brukes til å kontakte venner, samle informasjon eller bygge troverdighet til videre svindel.

For eldre og for familien rundt er det særlig viktig å huske dette: Banken ber aldri om BankID, passord eller koder. Er du i tvil, legg på, vent litt, og ring banken på et nummer du finner selv.

Hva gjør du dersom du har blitt svindlet?

Hvis du mistenker at svindlerne har fått tilgang til dine verdier eller økonomiske opplysninger, må du handle raskt.

• Er kortopplysningene dine på avveie? Sperr kortet ditt snarest, enten i mobilbanken eller ved å ringe banken (døgnåpen sperretjeneste).

• Har du delt din BankID-informasjon med andre? Kontakt banken snarest (døgnåpen sperretjeneste).

Du når banken på 69 81 62 00 hele døgnet. Etter stengetid blir du satt over til nets som vil hjelpe deg.

Kilder brukt i tall og funn: NorSIS, Finanstilsynet, Økokrim, Nkom og Norsk Regnesentral.